| - Skrevet av Guido 'Outze' Godard, 12:38 - 09.03.2010 | 
 |
|||
| Vi er i Bagdad under den amerikanske okkupasjonen. William James (Jeremy Renner) er den nye teamlederen for bombekompaniet Bravo, som har rundt en måned igjen av sin rotasjon. I en kaotisk og livsfarlig hverdag oppstår det gnisninger mellom de tre soldatene i kompaniet, alle med ulik bakgrunn og forståelse av sin oppgave i krigen, men de må likevel jobbe med hverandre for å holde gatene i den herjede storbyen trygge. Det handler jo om å overleve. Filmen
 Jeg var skeptisk til å se denne filmen etter den ble beskrevet med ord som ”adrenalinkick” i avisene, for jeg liker ikke krigsfilmer som ikke handler om krig, men behandler materialet som et spill eller et slags eventyr. Men dette er ikke en actionfilm. Dette er et psykologisk karakterstudie og en utsnittsskildring av krigens hverdag. Det er en minimalistisk fortelling som sparer både på alt det unødvendige kruttet og forklaringsbehovet som så ofte skjemmer amerikanske krigsfilmer. Det sies ikke så mye. Men vi forstår. Det fortelles bare en historie og den fortelles godt. Engasjerende, uforutsigbart og full av følelse. Det er en spenningsfilm, men heldigvis på den rette måten, for det er nerve som er stikkordet i The Hurt Locker, og du kan ikke unngå å føle det på kroppen under de mest intense desarmeringsøyeblikkene. Regien til Bigelow er upåklagelig. Subjektiv realisme kombinert med en genial evne til å studere karakterer ved å la publikum gjøre det selv. Scener og bilder som likeså godt kunne vært maleri. Det er en klarhet og råskap i bildene og kameraarbeidet er glimrende. Noen ganger er det vakkert. Noen ganger er det jævlig. Men det er alltid velgjort og grundig arbeid som både skaper distanse til den politiske tematikken og en nærhet til subjektene. For denne filmen handler om menneskene og vi blir kjent med dem gjennom levende bilder som legges fram for oss med brilliant rytme, nerve, fantastisk bruk av lyd og en flott oppbygd dramaturgi. Alt dette gjelder derimot først og fremst for den første halvdelen av filmen. Det er helt klart den som er best, og jeg må si jeg alltid blir litt skuffet når jeg klarer å spore hvilken del av en film jeg likte best. Etter hvert mister den dessverre litt av kvaliteten og gnisten; fortellingen blir brått mer konvensjonell, mer sentimental og mye mindre kompromissløs. Vi opplever flere unødvendige fyllscener og mye sentimentalt tull som ikke hadde trengt å være med. Samtidig er jeg ikke imponert over avslutningen. Uten å avsløre noe blir jeg bekymret over det jeg vil kalle kulhetsfaktoren, for noen ganger kommer den til overflaten (bevisst eller ei) og da får jeg alltid en litt kvalm bismak i munnen. På begge disse punktene virker det som om det er manuset det skorter på, og Bigelow klarer å tøyle det verste og har laget en film som skildrer krig på en fin og seriøs måte. Det er kanskje enkeltsekvenser som virkelig gjør filmen. Det er en slags elektrisk energi til tider og vi får servert scener som vibrerer i sin meditative flyt. Spesielt snikskytterscenen bør nevnes. Det er også godt skuespill generelt og Jeremy Renner er knall som adrenalinjunkie i en tolkning som veksler på å være sympatisk og usympatisk og samtidig alltid troverdig. Alt i alt er The Hurt Locker en kvalitetsfilm. Det er en seriøs karakterstudie og en krigsskildring full av nerve og følelse, som dessverre ikke klarer la være å falle ned i et par unødvendige og sentimentale hull. Men dette er mer enn godkjent fra Kathryn Bigelow, som nok en gang viser at hun er en god filmskaper. Til slutt kan det nevnes at hun på søndag ble første kvinne som fikk Oscar for beste regi. Gratulerer for det og gratulerer med en god film. Ekstramateriale
 Med regissør Bigelow og manusforfatter Mark Boal. Fin liten innsikt i diverse tanker rundt filmen. Konklusjon
|
||||
| #1
Kristian 'KrisBl' Blomén, 09/03.2010 - 13:25
| |
 Lord of the Films |
Ganske enig i karakteren her må jeg si. Har selv denne på 7/10. God film indeed, og for så vidt en verdig oscar-vinner, selv om jeg ville sett IB klatre høyest. Uansett så var anmeldelsen en de bedre jeg har lest i senere tid. De gode og dårlige sidene i filmen kommer godt fram, må jo også sies at vi er så godt som fullstendig enige her... |
  Untouchables: Newbie Rising |
The Hurt Locker er populær blant kritikerne, for hvilken grunner, kan jeg ikke begripe. Det eneste som gjør filmen spesiell er det faktum at det er en ”nervepirrende” actionfilm med en kvinnelig regissør bak seg. Jeg antar det er så få av disse at med en gang den første kommer ut, blir den kronet med uforholdsmessig ros. Bigelow forvandler en ganske så alminnelig historie med utkjørt forutsigbarhet til noe alle tror de skal elske. Filmen håner og fremmedgjør den realistiske situasjonen, og serverer en falsk skildring som publikum tygger i seg med den pretensiøse tanken om at de har fått hendene på en god prestasjon. Bomber, hensiktsløs skyting, sepia tonet ørken kinematografi - alt er der, bortsett fra historien. Filmen er bare en rekke med scener som ikke følger noen plot. Den viser ikke noen sannhet eller nye aspekter ved konflikten. Den kommer ikke med noen forbløffende innsikt i den menneskelige tilstand, eller beskrivelser av sekvenser som kan relateres til virkeligheten. Den har ingen interessante hovedpersoner, bare pappfigurer, og fortellingen er hverken påfallende eller nyskapende. Og offentligheten bør skamme seg for å ikke bruke litt av sin tid på å undervise seg selv med de mest grunnleggende realiteter av krigen i Irak. |
annonse
