Siden vi nå har gått inn i et nytt tiår var det en naturlig tanke at det kanskje ville være på sin plass med en slags oppsummering av tiåret som er forbi innen film, altså 2000-tallet . Det kan gjøres på mange ulike måter, men valget falt altså på å lage en liste der vi presenterer de 100 beste filmene, det vil si våre favoritter, fra det forrige tiåret, og det er ingen enkel sak. For å få til dette samlet vi sammen nominasjonslister fra ti medlemmer fra redaksjonen; Sundance (KK), Night (TP), Burtol (HGH), Blausen (AA), KrisBl (KB), Nibbler (ML), Athorb (AB), Bob_3 (SB), Filmo (SH) og Outze (MO); der alle la fram sine tjue favorittfilmer fra tiåret, som ble satt inn i et poengsystem for så å kunne utarbeides til en samlet og endelig liste. Plussiden med dette er selvsagt at vi dermed har fått en demokratisk liste, en variert liste som representerer vidt forskjellige preferanser og smaksløker, og som slik har både bredde og særpreg samtidig. Det negative blir naturligvis at vi respektivt må akseptere filmer på listen som vi personlig ikke ville hatt med, eller som vi kanskje ikke har sett, men slik er vel også opplevelsen for dere som leser og da kan vi jo si at det er rettferdig.

Det er vel alt vi trenger å si og da kan vi presentere vår liste over de 100 beste filmene fra 2000-tallet, noe vi gjør i ti ulike saker som vil bli presentert i løpet av februar, og vi fortsetter her med film 20 til 11.

20. The Departed (2006)

Regi: MARTIN SCORSESE   Skrevet av: KB

Martin Scorsese har stått for noen fenomenalt gode mafiafilmer opp igjennom årene. The Departed er intet unntak. Både klipp og kameraføring er nydelig gjennomført og er i stor grad med på å skape en fantastisk stemning. Med et skuespillerensemble av dimensjoner og en dialog som flyter like bra som banneordene flagrer over skjermen forblir vi klistret til siste slutt. Uten å kopiere den asiatiske originalen fullstendig, har Scorsese og kompani produsert et fyrverkeri av en film. The Departed er fylt til randen med både action, spenning og humor og finner enkelt sin plass på denne listen.

19. Grizzly Man (2005)

Regi: WERNER HERZOG   Skrevet av: AA

Den blonde surfefyren med disneystemme som dro til Alaska for å beskytte bjørner er en fascinerende menneskeskildring. Og hvem andre enn Werner Herzog kunne fortelle historien om vår paranoide bjørnevenn, som til slutt ble spist av dyrene han elsket mest, mer perfekt nettopp pågrunn av Herzogs erfaring med gale mennesker. Tross sine sosiopatiske trekk, klarte Timothy Treadwell å fange utrolig mange fine øyeblikk på video. Et skremmende karakterportrett på mange måter, og definitivt en av tiårets beste dokumentarer. 

18. The Pianist (2002)

Regi: ROMAN POLANSKI   Skrevet av: ML

Der tilsvarende filmer ofte tyr til påtatt sentimentalitet gjennom pinlig gjennomskubare formgrep for å manipulere publikums følelser i en bestemt retning, er Roman Polanskis Holocaust-oppgjør befriende nøkternt fortalt – The Pianist har sågar blitt karakterisert som for distansert til sin tematikk av enkelte kritikere. For her er ingen overlessede strykerorkestere som slår inn for fullt når protagonisten Wladyslaw Szpilman blir nødt til å ta et endelig farvel med sin familie, her er ingen dømmende finger som forsøker rettferdiggjøre, og her er heller ingen hyllest av heltemot – dette er bare fortellingen om et menneskes kamp for overlevelse mot alle odds.

17. V for Vendetta (2005)

Regi: JAMES MCTEIGUE   Skrevet av: KK

Etter nedturen som kom med Matrix Revolutions to år tidligere, hadde Wachowski-brødrene mye å bevise. Med Alan Moores grafiske novelle som inspirasjon, skrev de et fenomenalt manus som gjorde jobben enkel for sin trofaste hjelper fra Matrix-trilogien, James McTeigue. Og debutanten gjorde ingen feil. V for Vendetta er en visuell fest for øyet som byr på reflektert dialog, heftige actionsekvenser og en fascinerende antihelt i form av V. I tillegg ligger det hete politiske temaer og ulmer i bunnen som gir plass for litt tankevirksomhet underveis. En fryktinngytende, men spektakulært underholdende framtidsvisjon som ikke ser ut til å gå på dato med det første.

16. Sympathy for Mr. Vengeance (2002)

Regi: CHAN-WOOK PARK   Skrevet av: AB 

Selv om Oldboy stikker av med prisen for de mest minneverdige enkeltscenene, er det første del av Chan-Wook Parks hevntriologi som fremstår som den mest solide helheten. Den er mer stillferdig, mer kompakt, mer effektfull, og et nær perfekt stykke film. Kun én ting frarøver filmen den bragden - den formelig snubler på målstreken med den aller siste replikken, som er en forferdelig malplassert voice-over. En bagatell som man ikke hadde ofret en tanke hadde det vært snakk om en dårligere film. En ripe i lakken tar seg verst ut på en uvurderlig luksusbil.

15. Efter Brylluppet (2006)

Regi: SUSANNE BIER   Skrevet av: HGH

Når undertegnede for drøye tre år siden satt seg ned i kinosalen for å se Efter brylluppet, var det slett ikke årets beste drama jeg forventet å få servert. Susanne Bier skal nok ha mye av æren for det skuespillerne her presterer, men så har man jo også med noen av nordens beste i form av Mads Mikkelsen, Rolf Lassgård og Stine Fischer Christensen. Jeg kan faktisk bare nevne én annen film med et galleri i nærheten av dette, for her gnistrer det. Når historien dessuten er så sterk og rørende som her, er det bare å applaudere denne geniale regissøren.

14. Donnie Darko (2001)

Regi: RICHARD KELLY   Skrevet av: KK

Richard Kelly har fortsatt til gode å overgå sin fantastiske debutfilm fra 2001 som, foruten å ose av ren originalitet, mystikk og kul 80-tallsfeel, var nær ved å slå pusten ut av meg første gang jeg la mine øyne på den. Her kastes vi hodestups inn i et kompleks univers hvor historien kontinuerlig balanserer på grensen mellom realitet og surrealisme. Det er store ideer på gang her, vi hopper innom både det apokalyptiske og samfunnskritiske. Men på samme tid er det en særdeles enkel historie om ungdomstidens problemer og små gleder i bunn. Det er mye å kjenne seg igjen i, og likevel ikke. Donnie Darko er simpelthen annerledes så mye annet på filmfronten at den er, og forblir, uforglemmelig.

13. Le Fabuleux Destin d'Amélie Poulain (2001)

Regi: JEAN-PIERRE JEUNET   Skrevet av: ML

Det er med dype, distinktive spor Jean-Pierre Jeunet har tråkket seg inn i filmhistorien med det som for meg er forrige tiårs beste film og filmhistoriens deiligste filmopplevelse. For hvordan i alle dager er det mulig å ikke elske Amélie? Hvordan er det mulig å ikke la seg bli totalt henført av den fabelaktig søte Audrey Tautou, den varmen som oser av historieforteller Jeunets lekne, kreativt sprudlende og visuelt magiske eventyr? Hvordan er det mulig å ikke falle pladask for denne hyllesten av livet? Amélie er antidepressiva uten blå resept og uten andre bivirkninger enn evig lykke – livet er herlig!

12. There Will Be Blood (2007)

Regi: PAUL THOMAS ANDERSON   Skrevet av: AA

Mest sannsynlig filmen som i fremtiden vil stå igjen som den storslåtte klassikeren fra 2000-tallet. Dette er like grandiost som fra gullalderen i Hollywood, og samtidig er det et stykke smart, tenkt film. En slags fabel om kapitalismens oppstandelse, preget av grådighet, enkeltmenneskets ubetydelighet, og linken til religionens lignende, men avtagende makt. Daniel Day-Lewis gjør en av tidenes mest minneverdige karakterer, og regissør Paul Thomas Anderson er for alvor den mest spennende filmskaperen på jordkloden akkurat nå. Det er deilig å tenke på at han er såpass ung enda.

11. Knocked Up (2007)

Regi: Judd Apatow   Skrevet av: AB

Etter noen år hvor Hollywood-komediene nesten utelukkende var befolket av Ben Stiller, Will Ferrell og Owen Wilson, og nesten utelukkende var grenseløst pinlige affærer, var Judd Apatow, og Knocked Up, hans beste film til dags dato, et velkomment stilskifte. Men det var ikke bare denne kjærkomne variasjonen som åpnet ens øyne opp for den såkalte "bromance"-bølgen som fulgte. Apatow hadde allerede bemerket seg med den kritikeroste serien Freaks and Geeks, og når han tilførte Hollywood-komedien den lune, sympatiske hverdagsproblematikken, ble resultatet ikke bare hysterisk morsomt (flere faktorer spiller inn akkurat her, blant disse de talentfulle komikerene i skuespillerensemblet), men også identifiserbart, rørende og hakket mer intelligent. Hybriden av rølpehumor og romantisk komedie har også vist seg fungere særdeles godt.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Så, hva synes du om 2000-tallet? Enig eller uenig i denne listen? Hvilke filmer synes du var de beste? Kom med dine tanker i kommentarfeltet nedenfor.

Neste del i serien kommer på onsdag. Les også plassering 30-21, 40-31, 50-41, 60-51, 70-61, 80-71, 90-81 og 100-91.